Undersak

Holder profitten skjult for byråden

velferd

For ett år siden henvendte eldrebyråd i Oslo kommune Inga Marte Thorkildsen (SV) seg til Unicare og ba dem «redegjøre for hva eierne som solgte seg ut, realiserte i total gevinst ved salg av sine eierandeler». Det innsynet fikk hun aldri. I stedet fikk hun et brev fra Unicares advokater som opplyste at transaksjonsdokumentene er «underlagt en gjensidig konfidensialitet», og at «selger er derfor dessverre forhindret fra å oppgi den informasjonen».

– Det er veldig bra at Klassekampen har sett på dette, men siden de holder det hemmelig, vil vi aldri få nøyaktig svar på hvor mye profitt de henter ut av Unicare. Jeg mener innbyggerne har krav på å vite hvor mye av deres felles skattepenger som tas ut som profitt, sier Thorkildsen.

Ta politikken, ikke Unicare

Thorkildsen er grunnleggende kritisk til at velferdstjenester blir investeringsobjekt.

– Enkeltpersoner blir rike av skattefinansierte velferdstjenester. Det er ikke sko vi snakker om, det er eldre hjelpe­trengende mennesker. Det er to forskjellige ting, som bør behandles forskjellig.

Byråden presiserer at hun først og fremst mener dette er en politisk sak.

– Vi hadde tidligere et byråd som syntes det var helt greit å legge til rette for at eldreomsorg skal være forretningshemmeligheter og unndras offentlighet. Vi vil at sykehjem skal drives av det offentlige eller ideelle. Og vi stiller krav i kontraktene der vi bruker anbud, om at vi skal ha innsyn. Det er politikken vi må angripe, Unicare gjør bare det de har mulighet til å gjøre.

– Eierne av Unicare handler bare i tråd med det systemet legger opp til?

– Ja. Slik sett er det et sidespor å debattere med Unicare. Det handler ikke om å rette pekefingeren mot dem, men hva politikken skal legge til rette for, at det som er grunnleggende for innbyggernes trygghet skal være under offentlig kontroll. Jeg vil understreke at selv om vi har en diskusjon med eierne av selskapene som drifter eldreomsorgen, handler ikke det om medarbeidernes innsats. De gjør en kjempejobb og skal ha stor honnør for det.

Ikke overrasket

Linn Herning er daglig leder i alliansen For velferdsstaten, som i en årrekke har jobbet mot kommersialisering av velferdstjenester. Hun er ikke overrasket over tallene Klassekampen har funnet.

– Det er veldig lukrativt å investere i skattefinansierte velferdstjenester. Dette er finansfolk som gjør finansielle vurderinger ut fra hva som er lønnsomt, og de velger da skattefinansierte velferdstjenester, sier hun.

Hun mener dette er nettopp det debatten om «velferdsprofitt» handler om.

– Vi jobber for at det ikke skal være mulig og lovlig. At det er lovlig i dag, er vi fullt klar over. Det er derfor vi vil ha debatten.

– Hvordan kan man unngå det?

– For tjenester som er konkurranseutsatt, er det beste å slutte med anbud.

– Anbud gir privat velferd

– Er det en løsning å ha anbudsrunder, men begrense utbytte?

– Man bør heller finne samarbeidsformer mellom det offentlige og ideelle tilbydere. Settes det ut på åpne anbud, vinner de kommersielle. Det finnes ett eksempel på det motsatte, det var i 2003 da Paulus sykehjem ble konkurranseutsatt. Da vant Kirkens Bymisjon. Markedet består av fire store kommersielle aktører. På barnevern ser vi samme utvikling. Det er ikke totaldominans, men svært tydelig. Å lyse ut anbud er å åpne for kommersielle aktører.